//
du leser...
Debatt, Etikk

Breiviks etikk

Et innlegg av Eskil Skjeldal som sto på trykk i Klassekampen 26. april 2012. 

Terrorrettssaken er i gang, og vi får bekreftet det vi har håpet på: Det norske rettsvesenet fungerer godt. Men i denne grusomme saken bør ikke jussen definere alle diskusjonene. Det kommer en dag når rettssaken er over, og jussen har fordelt skyld og straff. Da må vi leve videre med traumet. 22. juli reiser også spørsmål av filosofisk og etisk karakter: Hva er etisk skyld? Hvor går grensene for ansvar? Kan et menneske være et middel for å oppnå et mål?

Breivik har et tungt ideologisk rammeverk når han skal forklare motivene for ugjerningene. Vi kan godt si at Breiviks ideologi opererer med en etisk teori, men er uten moral. Hans etikk bryter med de fleste etiske teorier på alle områder. Men en ting har han til felles med en ekstremutgave av nytteetisk teori: At mennesket kan brukes som middel til å nå et høyere mål. Om drap av mennesker fører til at flere mennesker kan reddes, er regnestykket enkelt: Konsekvensene maksimerer mer lykke enn ulykke, og planen kan iverksettes. Det er denne groteske logikken som ligger bak Breiviks gjerninger. Han hadde rett til å drepe fordi det han ville redde var mer verdifullt: Det norske folk, den norske kulturelle identitet. Dette er dypt umoralsk. Her er ingen ”ondskapens banalitet”, som Hannah Arendt kalte nazistenes Holocaust, snarere en ”ondskapens rasjonalitet”. I sin grenseløse og groteske kynisme er dette meget svak etisk tenkning. Immanuel Kant har formulert maksimen om at et annet menneske aldri kan brukes som et middel til å oppnå et mål. Uansett hvor høyverdig målet måtte være.

Breiviks umoralske tanker og handlinger må derfor møtes med bred etisk kunnskap, der det grunnleggende ansvaret for våre medmennesker er normerende. Dette må gjelde uansett om jeg liker, kjenner eller er uenig med ham. I møte med Breivik og hans tenkning nytter det lite med beskrivelser som passiviserer dem: Ideologien beskrives nå som pervers og ond, og han som gal, latterlig puslete, patetisk, en taper. Det er stor forståelse for at mange ønsker å bagatellisere ham, og gjøre ham så liten som mulig. Men slike begreper er alle med på å eksternalisere ugjerningen, og gjøre den til noe ukjent. Til noe u-norsk og ikke-menneskelig. Det er uheldig. Selvsagt er gjerningene hans onde inntil det ubeskrivelige. Men mannen er vokst opp midt i vår hvite middelklasse, på Oslos beste vestkant. Han er et produkt av en moderne norsk kultur der kravet om å lykkes er destruktivt stort. Hvor mye etisk refleksjon åpner dette samfunnet opp for? Hvordan er det å falle utenfor et slikt samfunn? Jeg tror det er tid for å intellektuelt dykke ned i de strukturene som preger vår norske kultur, hva slags filosofi, etikk og krav som styrer agendaen. Om vi ikke forstår vår egen tid, kan vi heller ikke forhindre utvikling av voldelig ekstremisme. Bare slik kan vi kjenne den igjen neste gang i vår umiddelbare krets, som foreldre, som lærere, som naboer, som venner.

Årsakene til hans manglende etiske grunnforståelse kan være mange. Men det som først og fremst slår meg er gjerningsmannens ensomhet. Vi har fått høre hvordan han i de siste seks årene har isolert seg, og slik unngått enhver korrigering fra andre. Aktivitetene hans har befestet selvbildet som en ensom einstøing: Spillverdenen og bloggene er demonisk lukket for etisk korreksjon. Det er ikke rom for å synes synd på Breivik i en juridisk forstand. Men i filosofisk forstand vitner hans manglende moral om et isolert menneske. En scene fra Dostojevskijs roman Forbrytelse og Straff: Sonja får høre at hennes venn, Raskolnikov, har ranet og drept et annet menneske. Han forsvarer seg med en nytteetisk begrunnelse om at hun var gammel, ond og gjerrig, og at han som ung student trengte pengene mer enn hun gjorde. Sonja svarer: ”Hva har du gjort mot deg selv?” Etikk er ikke bare regulering av ansvar for andre. Etikk er også beskyttelse av sin egen menneskelighet. Ved å drepe en annen har Raskolnikov drept noe i seg selv. Kanskje kan dette alvoret gå opp for Breivik før rettssaken er over?

Når det gjelder spørsmål knyttet til straff og skyld, kan vi ikke fokusere på andre enn gjerningsmannen. Rettsstaten tar seg av dette. Men jeg tror det blir for snevert å bare fokusere på den individuelle forbryteren. Storsamfunnet må nå også gå i seg selv. Vi må alle sikre at unge og sårbare mennesker ikke utvikler seg i ekstremistisk retning. 22. juli reiser etiske problemstillinger som må drøftes når straffen er utmålt og rettssaken er over. Det er vårt ansvar.

Eskil Skjeldal, stipendiat i moralfilosofi, Det teologiske Menighetsfakultet
På Efrem forlag har han gitt ut boken: «Den svake Gud»
eskskje@online.no  www.twitter.com/eskilskje
Advertisements

Om Efremforlag

Forlegger Øyvind Lerø

Diskusjon

2 kommentarer om “Breiviks etikk

  1. Hei. Fin blogg dette.

    Et pussig trekk ved den offentlige debatten om denne saken, er nesten helt uteblivelse av etisk begrunnelse imot disse grusomhetene. Der møter man i stedet enorme mengder emosjoner. De skal man ikke se bort fra, selvfølgelig, men de alene kan ikke begrunne hvorfor han handlet feil.

    Nå har du gjort et prisverdig forsøk på etisk begrunnelse imot. Jeg er usikker på om jeg kan følge deg hele veien. Fikk inntrykk av at din begrunnelse bygger på passifisme; vet ikke om det er rett. Tanken om å unggå vold er fin den, men en passifistisk innstilling kan også hindre noen i å yte hjelp. Gisselsituasjonen på Torp flypass var en slik sak – altså om politiet hadde vært passifister, hadde de ikke kunnet berge gislene.

    Ugjerningsmannen kan ikke bruke/vri på krigens folkerett og nødverge til å begrunne sånne grusomheter mot uskyldige mennesker. Han har begått selvtekt og det samsvarer ikke med krigens folkerett og nødverge. Dessuten var han heller ikke i en tvangssituasjon og det fantes opplagt andre midler til å unngå den framtiden han så for seg. Han påstod endog at han var en militant kristen. Et fælt hån mot kristendom og oppriktige kristne, etter min mening, I det hele tatt er der en lang rad logiske brudd i den påståtte etiske normen han har forholdt seg til.

    I den omtalte saken var fraværet av moral (handlinger i samvar med gode etiske normer) sjokkerende og de etiske refleksjoner (gode idealer) på ytterste lavmål. Så lavt at det er vanskelig å finne ut hvordan man kan nøste opp floken av tankebrister. Men helt yttest ser man at dette er en person som kun misbruker og vrenger etiske normer for å rettferdiggjøre et forhåndsvalgt mål: vise grenseløst hat og leve ut et sterkt ønske om å ødelegge meningsmotstandere. Det kan kanskje forklare at mange ikke orker den grunnleggende etiske diskusjonen.

    Skrevet av Postulator | 27/04/2012, 12:47

Tilbakesporinger (Trackbacks/Pingbacks)

  1. Tilbaketråkk: Å kjøpe seg frihet « Bleike helgener - 30/04/2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: