//
du leser...
Media

Tabloid uten brodd

«En slik bok har vi ventet på fra Efrem.» Kjell-Rickhard Landaasen, Vårt Land om Alexandre Jolliens bok «Lovet være svakheten»


Fredag 22. september har Vårt Lands papirutgave et godt oppslag med tittelen «Barnebøker med brodd.» 
Her problematiserer Kjersti Juul i hvilken grad barnebøker skal, og eventuelt hvordan de skal, berøre vanskelige politiske tema som feks konflikten i Midtøsten eller innvandrerproblematikk her på berget. Så, i nettutgaven, er første halvdel gjengitt under tittelen «Barnebok opprører Israels ambassade» og legges ut på kultursidene. Hele artikkelen farges nå av denne inngangen, både pga av overskrift og hva som er tatt med. Der oppfordres det også til å ta del i debatten på Verdidebatt. Dette er Vårt Lands debattsider som det satses stort på. Her går debattleder Johannes Morken ut under samme fane. Responsen er på forhånd gitt. Det blir rimelig fritt for litteraturdebatt og en debatt, med gjenganger-debattanter  (jfr antall kommentarer) som ikke akkurat er litteraturkritikere, om Midtøsten.  …what else is new?

I et tidligere innlegg har jeg kommentert hvordan Vårt Lands tabloide nattsatsing har fått svært uheldige konsekvenser for Efrem forlag. Av forlagets 24 bokutgivelser har hele 20 av disse fått svært god omtale i avisen (16 gode anmeldelser og fire positive oppslag), men på nettsidene finnes én anmeldelse – og dette er en total slakt av en av forlagets bokutgivelser, i papirutgaven grundig motsagt av personer med kulturell tynge, men ikke gjengitt på nett, selvsagt. Så er det sagt.

– Burde du ikke da gå litt stille i dørene, med tanke på det som tross alt er bra?
– Sikkert. Men jeg er faktisk ikke kun opptatt av forlagets interesser.

Og vartland.no er grunn – papirutgaven, derimot, er god og også dyp. Om jeg tar et nytt skritt med utgangspunkt i forlagets virkelighet, er ikke Erling Rimehaug alene om å gripe fatt i bevegelser i kulturbildet og aktualisere dypdykk i tråd med avisens formål. Jfr en nylig artikkel om en av våre bokutgivelser (blogginnleggets bilde). Her trekkes essensen av forfatterens anliggende ut til en berikende artikkel på en annen måte enn hva en bokanmeldelse normalt gir rom for. Selv for meg som har jobbet med og utgitt boken, gir dette god input – personlig! På vatland.no, derimot, er siste artikkel i «Tro, etikk og eksistens» fra 2007. Det er nok et prioriteringsproblem, ok. Men uansett har, som vist over, stoffet som får plass her en lei tendens til å være lite «eksistensielt» eller å tabloidiseres til det ugjenkjennelige – uansett ressursbruk. Så målt opp mot det avisen Vårt Land i sin helhet trolig skal være, altså med en verdiladet redaksjonell profil (jeg antar), fremstår nettutgavens kulturseksjon som svært så «blond» og med grunne fokus («Bjørn Eidsvåg ut mot Facebook» der han uten å bli spurt ble lagt til i en FBgruppe … jadda)

– Var det det du ville fram til?
– Det også

Jeg tviler på at lesere som er mindre enn middels interessert i kirkestoff finner Vårt Land interessant ene og alene pga av kulturstoffet, selv på papir. Jeg har hørt det er et mål å ha en sterk allmen kulturprofil. Tja… Selv om det på det jevne er god kvalitet, må avisen, om den skal være blant enerne, forstå at avisens egenart er suksessfaktoren.

– Som er?


Først: Alle burde lese Arnfinn Harams essay «Den estetiske spegelsalen» Riktignok er det ikke essayets problemstilling jeg løfter frem her, men dette er likevel analogt slik det i essayet benevnes som «Frå det verkelege til det virtuelle.» Når stoppeffekt og hurtigkonsum blir det som kveler det «verkelege» får vi dette virtuelle vaset som ikke har noen verdi. Selv i papirutgaven kan det lett framstå en ubalanse. Det viser seg tamt i lengden hvis (kunsten og) kulturstoffet skal bedømmes på sine såkalte egne premisser. I den fellen faller de andre (verdiladede) kulturavisene sjeldnere enn en skulle tro. I Vårt Lands kulturspalter kan en i blant se dette en påtatt «frilynthet». Den andre grøften er selvsagt å legge en klam kristen hånd på alt kulturstoff som ikke er det i utgangspunktet. For det tjener ikke saken.

–Saken? 

Men det er jo lett å se at enhver avis, det være seg Morgenbladet, Klassekampen eller andre kulturtunge aviser lar sitt grunnsyn, om enn iblant ubevisst eller sublimt, prege alt i spaltene. (Om vi ser bort fra inviterte spaltister). Og dette er slik det skal være! Dette bør også Vårt Land i større grad være være villige til. Men så er det denne balansen. Det skorter noe der.

– Var det da ikke rett å vri det eksempelet fra fredagen til (kristen) Israel-problematikk?
– Nei.

På den ene siden: Om Vårt Land dekker kulturstoffet uten sitt særegne blikk, er den ofte ikke på høyde med Klassekampen, Dag og Tid, Aftenposten o.a. Det finnes unntak. Kulturjournalist Walgermo klarer stort sett både overfor bøker og det som foregår på lerretet (dersom han ikke faller for fristelsen til å melde at Die Hard 4 er dårlig; hvem av Vårt Land-leserne bryr seg om det, andre enn desken, og som trykker det på forsiden), og kulturredaktør Olav Egil Aune gjør også dette i musikkens og litteraturens landskaper – å se inn i rillene (sic.) og mellom permene med et annet blikk enn konsensus rundt ølglasset på hotell Bristol, og hvor de enn samles, (kultur)kritikerne; altså snarere la ett annet blikk vurdere og derfor mene noe annet enn i det gjengse kulturbildet. Som leser (ikke forlegger) av Vårt Land forventer jeg akkurat det! Denne egenarten skal ikke være overtydelig, men være der.

– Ok…

På den annen side må man ikke en falle i den grøften som for det omtalte oppslaget om barnebøkene; brått trekke det hele ned på et plan som står i grell kontrast til hva papirutgaven har presentert. Et overtydelig fokus på det som blir synlig i det kristne landskapet. Der kan avisen Norge i Dag, og til dels Dagen, få være enerådende.

Det burde heller vært omvendt; tror nok at flere uten sterk tilknytning til kirkelandskapet er innom nettutgaven. Ja, det er vel derfor anmeldelsene av kristne bøker på nett glimrer med sitt fravær.

Altså. Det blir derfor merkelig når Vårt Lands papirutgave har en god, balansert kulturprofil (det er kanskje ikke alle kristne forlag enig i, om en ser på hvilke bøker som anmeldes generelt …), mens på nett fremstår avisen som en røre av pragmatiske kulturinnslag og andre oppslag som er helt avsporet inn i det – ja, et enklere ord for «tabloid uten brodd» er patetisk. Det er å gå vel lang, men sagt er sagt…

Øyvind Lerø, forlegger
– i samtale med seg selv… 

Reklamer

Om Efremforlag

Forlegger Øyvind Lerø

Diskusjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

Reklamer
%d bloggere like this: