Avisen Vårt Land – vanskelig å ta alvorlig?

En utsnitt av den omtalte bokens omslag

Først litt faktabasert skryt: Efrem forlag er et knøttlite foretak, i gross kun én person som bærer pdf’ene til trykkeriet og håndterer underskuddet, men tross bla, bla – siden etableringen i 2008 skilter forlaget med 24 bokutgivelser. Mange av disse har fått svært gode anmeldelser i mange aviser, det være seg Aftenposten, Dag og Tid, Bergens Tidende m.fl. Om vi ser på Vårt Land alene har hele 20 av disse 24 utgivelsene fått svært god omtale, 16 med svært god anmeldelse og 4 med positive oppslag (over én hel side). Jeg banner ikke, men burde gjøre det hver gang jeg stikker innom Vårt Land sine nettsider.

– Den skjønte jeg ikke. Finnes det ikke én eneste anmeldelse der?

– Jo, nettopp (!) og den har jeg også hentet overskriften fra, men la oss først gå en betraktende runde:

Vårt Lands nettsatsing er altså problemet. Det er ikke overraskende at avisenes papirutgave fortsatt er den viktigste. Aviser som Klassekampen og, skal det vise seg, Vårt Land – er min påstand – lar nettsatsingen være et stebarn, den første bevisst sies det, den andre – ja, jeg vet jo ikke helt om ansvarlig(e) for vartland.no vil si nettutgaven bevisst søker å småløpe etter disse som er tabloide både på papir og på nettet – for meg blir vartland.no en litt anemisk bedehusvariant; “Skater for Jesus” er liksom ikke – (jeg er en stril fra vest og skriver ikke lissom eller lizm) – nei, back on track!

– Hvor vil du?
– Vent litt.

Altså, et mindre viktig poeng i denne sammenheng er det som nettutgaven kan, til forskjell fra papirutgaven! I blant går leseren i google-modus for å få input i ulike tema eller for å gjøre opp sin egen mening om en bok de har fått anbefalt osv; her kan nattutgavens arkiv vifte med en nyttig anmeldelse eller en fordypningsartikkel. Derfor er nettutgavenes arkiv minst så viktig som dennes ferskvarestatus eller papirutgavens aktuelle, men flyktige sider. Ingen samler aviser i kasser lengre.

– Og?
– Men først, og det er (dessverre) relevant.

Jeg var ansvarlig for informasjons- markeds- og innsamlingsarbeidet under oppbyggingen av Kirkens Bymisjon i Bergen. For dette mottok vi Kommunikasjonsprisen i Bergen 1999. Dette var et arbeid med lignende målsetning – profilmessig – som oppbyggingen av Efrem forlag. Så utover å utgi gode bøker har jeg (derfor) brukt store ressurser, både tid og penger, på å gjøre Efrem forlag kjent og gi forlaget en god profil. Men ofte fortoner forlagsdriften seg som å bevege seg i laksetrapper. Andre hindringer berører jeg ikke her, men er hindringen stor er det lett å gi opp å la seg føre tilbake nedover og samle krefter til å satse i en annen trasé. Og dette innleggets anliggende er et godt eksempel:

Den eneste bokanmeldelsen av Efrem-bøker som ligger på nettutgaven er et fordervet stinkende kadaver i avisens arkiv. En gang hovedoppslag på kultursidene. Heldigvis nå, et halvt år etter, gjør nye saker at denne er rykket ned på et lavere visuelt nivå.

– Var det ikke 16 gode anmeldelser du sa?
Jo, 16 har vært strålende – men…

… under overskriften «Vanskelig å ta alvorlig» lirer en anmelder av seg sine egne merkelige opplevelser og synspunkter i møte med boken Klokke & Katedral – Tanker om tid og evighet. Vel er boken krevende, de sier også Lars Roar Langslet i sitt forord, og rett nok trykket avisen et motinnlegg av tidligere sjef for NRK Drama, Nils Heyerdal, og avisen kan heller ikke sensurere sin anmelder, men de kan saktens sørge for å unngå et slikt bilde av Efrem forlags “historie” i Vårt Lands arkiver.

Så her blir den store antagonisten, for å bruke et litterært uttrykk (motstanderen altså) Vårt Lands tabloide nettprofil som ikke gir rom for annet enn denne ene håpløse anmeldelsen, nettopp fordi den liksom smeller, eller? Jeg velger å ikke være paranoid og tro det ligger annet bak…

Den nevnte anmeldelsen med sin latterlige ingress, motsagt – men (selvsagt) uimotsagt på nett, er den eneste anmeldelsen av våre bøker som ligger tilgjengelig (fremdeles godt synlig, men ikke lengre på kultursidene heldigvis). Derfor må jeg, inntil det skjer at også gode anmeldelser ligger fremme, si med anmeldereren, men adressert til avisens nettredaktør(er?): Avisen Vårt Land er «vanskelig å ta alvorlig.»

Øyvind Lerø, forlegger
- samtale med seg selv…